Lenker til historien

Organisasjoner, institusjoner,  media, kommunen, forskere og enkeltpersoner sitter på et mangesidig bilde- og kildemateriale om Hvalers og kystens historie og kultur .Vår ambisjon er å løfte noe av denne kunnskapen ut til medlemmer og andre som er interessert i kysthistorien generelt og Hvalers historie og kultur spesielt. God reise!

LINK DEG TIL MER KUNNSKAP

Lokale og regionale organisasjoner

Bilder og filmer

Nasjonale organisasjoner og institusjoner

Slektsgranskning

Historisk statistikk og  dokumentasjon

Forskning, masteroppgaver, artikler og prosjekter 

Øvrige ikke nettbaserte kilder:

Bygdebøker

  •  Havet var leveveien – 1800 – 1940. Inger Jensen, 1993
  •  Hvaler – en samtidshistorie 1945 – 2000. Åsmund Svendsen

Bøker utgitt av Ulf Hjardar

Hvalerskøyta Mjølner – en viktig del av vår kystkulturelle arv.

Hvaler skøyta Mjølner ( Lauer), sammen med Maia (Herføl), fotografert på 50-tallet i Egersund. Mjølner ligger  i dag under tak på Kystmuseet på Dypedal, men Maia er flott restaurert av Pål Eriksen.

Hvalerøene Motorværnforening har jobbet i mange år for å sette i stand og bevare motoren på Mjølner, en av de siste ekte Hvaler-skøytene. På bygdedagen 18. mai, får vi høre lyden av det som var en revolusjon i fiskernes hverdag på 1930-tallet.

Mjølner og Maia - to flotte representanter for "Hvaler-flåten" på 50-tallet. Ø5H Mjølner ligger i dag på Kystmuseet. Maia er flott restaurert av Pål Eriksen. Her er båtene i Egersund havn på sildefiske på 50-tallet

Mjølner og Maia – to flotte representanter for «Hvaler-flåten» på 50-tallet. Ø5H Mjølner ligger i dag på Kystmuseet. Maia er flott restaurert av Pål Eriksen. Her er båtene i Egersund havn på sildefiske på 50-tallet

 Artikkel skrevet av Roar Julsen

 Ole fra Kirkeøy – en av mange norske i nordstatshæren 15. Wisconsin Regiment

Hvorfor dro de og hva ble deres skjebne ? Dette er hovedspørsmålene i den europeiske emigrasjonshistorien.

Irland var det eneste europeiske land som i forhold til folketallet sendte flere av sine landsmenn til USA enn hva Norge gjorde under den store emigrasjonsbølgen på 1800-tallet.  Vi vet hvorfor de dro. Irland og Norge var den gang blant Europas aller fattigste land. Vi vet også etter hvert en god del om deres skjebner. De modige mennesker som forlot sitt hjemland til et kontinent som de kjente svært lite til, og hvor det eneste som trolig var klart for dem var at de sannsynligvis aldri ville vende tilbake til sitt hjemland.

Det var ikke så mange fra Fredrikstad-distriktet. Noe som trolig hadde sin bakgrunn i at distriktet den gang var kommet inn i den industrielle tidsalder, og at forholdene her ikke var så vanskelige som i mange andre deler av Norge.Noen var det imidlertid herfra som dro over Atlanterhavet og jeg har plukket fram to svært forskjelligartede skjebner med utspring i vårt distrikt.

På Gressvik finnes Waldemar Agers vei. Ikke mange i dag vet hvem han var og hvorfor en vei her er oppkalt etter ham.  Waldemar Ager var fra Gressvik og gikk på det som den gang het Åle skole. Foreldrene drev en liten kolonialhandel og moren var medlem i Metodistkirken i Fredrikstad. Faren emigrerte til USA i 1883 og bosatte seg i Chicago.  Moren og de tre barna fulgte etter i 1885. Waldemar fikk jobb som trykkerilærling i en norsk avis og han engasjerte seg sterkt i avholdsbevegelsen. Han ble senere redaktør og eier av en norsk ukeavis i byen Eau Clair. Hans engasjement for avholdssaken innebar foredrag, artikler og bøker. Han skrev også en bok «I Strømmen» som handlet om samfunnsforholdene i Fredrikstad og på Gressvik i hans oppvekst.

I tillegg til sin redaktør- og forfattervirksomhet var han sterkt opptatt av å opprettholde norsk kultur og språk i USA. Han ga ut en rekke bøker og fikk etter hvert anerkjennelse som forfatter og ble sammenlignet med den store norsk-amerikanske forfatter Ole E. Rølvaag. I 1923 fikk han St. Olavs medaljen og i 1929 ble han æresdoktor ved St. Olafs College. Han besøkte Norge tre ganger, om han også da var i Fredrikstad vites ikke.                                 Flere nordmenn deltok som kjent i den amerikanske borgerkrigen 1861 – 1865. Flest på nordstatenes side, men også noen på sydstatssiden. En kjent avdeling i nordstatshæren var 15.  Wisconsin Regiment. En avdeling på ca. 850 mann, de aller fleste nordmenn. Avdelingen var ledet av oberst Hans Christina Heg som falt i slaget ved Chickamauga i staten Georgia høsten 1863. Om denne avdelingen skrev Waldemar Ager en bok på norsk som kom ut i USA i 1916. I 2000 ble den utgitt på nytt av Norwegian-American Historical Association. Denne gang på engelsk. Det blir for langt i denne sammenheng å gi et sammendrag av boka. Imidlertid, en person med tilknytning til Fredrikstad-distriktet skal omtales.

                                                                                               Ole fra kirkeøy - beskåret (2)

          Slik så han ut Ole Torbjørnsen fra Urdal som falt i slaget ved Chicamauga Skanse i staten Georgia

Det 15. Wisconsin Regiment mistet langt bortimot halvparten av sin styrkeunder borgerkrigen. En av disse, som Ager omtaler i sin bok, var Ole Thorbjørnsen fra Urdal på Kirkeøy. Han omtales også som Oliver Thompson, noe som kan tyde på at han som svært mange innvandrere amerikaniserte sitt navn. Om Ole Thorbjørnsen er det imidlertid lite informasjon. Ikke noe om hans bakgrunn og hvorfor han dro til USA. Noe om hans liv i USA framkommer dog både i Agers bok og fra andre kilder.

Han avanserte etter hvert til løytnant i sitt regiment og ledet kompani A, også kalt St.Olaf’s rifles, og deltok i slaget ved Chickamauga. Dette var et slag som raste i flere dager og førte bl.a. til at oberst Heg ble drept etter en heroisk innsats.

Det er delte meninger om hvem som vant slaget, men mye tyder på at nordstatene hadde de største tapene. Om Ole Thorbjørnsen står det følgende i den engelske utgaven av Agers bok om 15. Wisconsin;» Lieutenant Oliver Thompson was killed by a bullet.» Det er noe usikkert på hvilken dag Ole Thorbjørnsen ble truffet av kulen som felte ham, men mye tyder på at det skjedde den 20. september 1863 etter at slaget ved Chickamauga hadde rast i 2 dager.

 Et lite riss om to norske skjebner i innvandringens USA. Waldemar Ager som ble kjent som en av de store norskamerikanere. Ole Thorbjørnsen, en ukjent utvandrer fra Hvaler som ofret livet for sitt nye land.

Kanskje en oppgave for lokalhistorikere på Hvaler å forsøke å finne ut mer om Ole Thorbjørnsen fra Urdal, skriver Roar Julsen i sin artikkel – herved er utfordringen gitt.    

Forsvunne navn på gårder og steder 

Som omtalt tidligere, har professor Tom Schmidt ved Lingvistisk  Institutt på Blindern besøkt Hvaler i forbindelse med arbeidet på boka «Bustadnavn på Hvaler, det 12 bindet i en serie med slike bøker fra kommuner både i og utenfor Østfold. I dette arbeidet har Schmidt støtt på flere navn det er vanskelig å finne ut hvor stammer fra. Han stiller derfor  spørsmålet om det er noen av Kulturvernforeningens medlemmer som kan hjelpe til med å lokalisere navnene listet opp under. Schmidt er takknemlig for all hjelp. Enkelte av navnene kan gjelde plasser utenfor Hvaler, Borge, Skjeberg, Berg. Han legger til følgende; «Jeg oppgir eldste og yngste kilde, og i noen tilfeller det jeg måtte ha av opplysninger».

«kb» = kirkebok, «BB» er bygdeboka.

Om det er noen som kan gi forklaringer til eller gi stedsangivelse til navnene listet opp under, ber vi om at dette blir formidlet til paul@online.no  eller på mobil 41 46 37 71.

Aspelund (under gnr. 22?) – Aspelund 1742 kb 78b. BB 1: 541, 1980.

Personene som nevnes med etternavnet (adressen) Aspelund i 1752, bodde i 1746 på en plass under Ørdal (gnr. 22). I 1742 nevnes både «Jøran Aspelund» og «Jøran Aspelycken», som formodentlig er samme person.

Aspeløkka (22?) – Aspelycke 1741 kb 77a. Aspelykke(n) BB 1: 545, 1980.

Et alternativt (eldre?) navn på Aspelund?

Fjelldal (?) – Fieldal 1719 kb 55.

Hale (?) – j Hala RB 513, 1397. BB 1: 70, 1980.

Heia (?) – Heijen 1803 kb 141.

Helgesund (?) – Helge sund 1748 kornforstrekning.

Karsund (?) –Karsundt Akreg nr 128, 1585 (trolig feil for 1485 eller 1385; avskrift 1622).

Eiendommen nevnes sammen med Øvre og Nedre Ørdal og ødegården Stakkalen.

Kilen (?) – Kilen 1749 kb 119.

«Laagerødtt» (?) – 1615 jb. ødegård under Hauge (gnr. 49)= Langero på Papper?

Lia (?) – Lien 1830 kb 95. 1840 kb 335.

Marka (?) – Marken 1853 kb 35.

Mevik (?) – Meviig 1707 kb 51.

Sept.4 – Blev begraven Ingeborre Biornsdaatter Sl. Ole Thomæsøns fød paa Bøe i Skie Sogn paa Wiigsiden aar 1627 – gift i sit 33te Aar, og kom da til Meviig at boe- – – – (hun døde på Rønningen).

Mævig og Movig nevnes i Glemmen (Kråkerøy) i 1796 og 1797

Midtsand (?) – Misan 1773 kb 80b, 100b. Mitsan 1773 kornf. 1777 kb 102a.

Mossevika (?) – Mossevigen 1851 kb 24.

Fadd. til b. fra Norderhoug u Skjelsboe. Andre fadd. fra Bankerød, Skjelsboe, Udgaard og Udgaardstangen.

Olseng (?) – Olseng 1812 kb 206.

Gravl. 10/5 Drengebarn Lars – 12 Der druknede ved at gaae over Isen fra Olseng til Fastlandet 30/12 1811 < Lars Olsen Singuloe. Stemmer dårlig med topografien, men kan neppe være annet enn Olseng i Ullerøy sn.

«Ornedhe» (?) NRJ III 19, 1519 (avskrift 1551)

Pinås (?) – Pinaas 1841 kb 447.

Ringdalen (?) – Ringdalen 1721 kb 55.

Dom. XXIII kast Jord paa Karj Ringdalen fra Lamenæs.

Rybergtangen (?) – Rybergtangen 1859 kb 212.

Begr. 9. jan. 1859 Anders Caspersen – Fisker – 79 Rybergtangen

Enken Helene Andersdatter Rybergtangen og Johan Paalsen Rybergtangen; blant faddere til et uekte barn døpt 8. jan. 1860. Mor: svensk jente. Fødte barnet i Bølingshavn. Andre fadd. fra Haslevika og Kasa.

Rød (?) – Rudt som ligger vidt Langkil St 32, 1575.

= Bankerød?

Skår (?) – Schoer 1806 kb 4. Skar 1812 kb 22.

Lars Schoer, bl. fadd. til et b. fra Tisler, født på Ødgaarden;

Gnr. 137 Skar i Skjeberg?

Sollia (?) –  Solipladtzen 1740 kb 76a. Solien 1771 kb 99a.

Svedjateig (?) – Swediateigher Røde bok s. 513, 1397.

Torp (?) –  j Þorpe Røde bok s. 513, 1597 (NG: Þorp).

Tresvika (?) – Tresvigen 1828 kb 132. (Tresvika 2012 NK).

Trolldalen (?) – Troldalen 1836 kb 558. Troldalen 1847 kb 5.

= Trolldalen på Kråkerøy ?

«Et håndverk som forsvinner»

På midten av 1960-tallet (brua over Skjelsbusundet var ferdig i 1964) ble det laget en film som viser stenhoggere i arbeid i området rundt Nordgårdsbrygga der kystledhyttene og salgsboden ved Brottet står i dag. I tillegg til å vise utøvelsen av stenhoggerfaget, er filmen svært viktig for oss i arbeidet med utviklingen av kultur og museumsområdet Brottet.

 Her kan du se NRK-filmen «Et håndverk som forsvinner»

 HIMMELSKE ØYEBLIKK

Østfold fylkes bildearkiv har en meget spennende samling med bilder fra fylkets kommuner, herunder Hvaler. Klikk deg inn på nedenforstående link og få et spennende overblikk over Hvaler-landskapet. Bildene, som hovedsakelig er tatt på 50- og 60-tallet, viser ikke minst hvor åpent landskapet fremsto i en tid hvor beiting var utbredt. Ved å klikke på selve bildet for du dette forstørret.

http://www.of.fylkesbibl.no/flyfoto/hvaler/liste.html

Spennende møte med med mennesker og miljø på og rundt Putten, Kirkeøy, familien Ditlev-Simonsens residens.For oss som er opptatt av Hvaler kulturhistorie, er det av uvurderlig betydning at enkeltmennesker tar ansvar for det de måtte ha av skriftlige kilder og ikke minst fotografier. I så måte er Gitte Gram Swensson et forbilde. Da Gitte kom over en samling negativer etter sin mor (Anne Birgithe) og mormor (Dagny), overlot hun dette til et fotofirma som fikk materialet digitalisert. For oss i Hvaler Kulturvernforening, og for øvrig for samfunnet Hvaler, betyr dette at vi idag har muligheten for et historisk blikk på livet på og rundt Putten, familien Ditlev-Simonsens «residens» på Kirkeøy på 1920 og 30 tallet.Med velvillig tillatelse fra Gitte Gram Swensson vil vi ukene som kommer presentere noe av dette bildematerialet.

Butikken i Bølingshavn drevet av handelsmann Høgh på 1920-tallet. De flotte damene foran butikken er Vera Ditlev-Simonsen, Aasta D-S og Eva (Vav) D-S.

Putten ca 1920 med nyplantet allé. Brønnhuset og stabburet står der den dag i dag.

Putten før ombyggingen i 1928. I høyvogna Olaf D-S f. 1918, Magdalena f. 1921 og Grace D-S f. 1921. Grace og Olaf er søsken.

Storesand 1919. Fra v. Eva (Vav) D-S, Magdalene D-S, Anne Birgithe Johansen, Ingrid (Dokka) D-S, Else D-S, Mosse, Aasta D-S og Berit D-S. Foto Dagny Johnsen

Aksel Thomas Simonsen og Olaf Ditlev Simonsen. Foran Eva (Vav) D-S. De øvrige ikke kejnt.

Dagny og Olaf Ditlev Simonsen på Putten, Kirkeøy på 1920-tallet.

De geografiske avstandene er ikke store på Kirkeøy. På  20 og 30-tallet var avstandene imidlertid svært store sosialt og klassemessig mellom de som hadde sitt liv på Putten, og stenhoggerne i området rundt Hasselvia, et av flere områder medlemmer av familien D-S søkte for å ta seg en sommerlig dukkert.

Helene Staubo, ugift søster til Olaf Ditlev-Simonsens tidligere 2 koner bader i Hasselvika med barna Magdalena f. 1921 og Halvor født 1927. Dette var barn av Christian og Else D-S.                              Området rundt Hasselvika var et av flere viktige hoggstområder på Kirkeøy

Stenhoggeriet på Sand, antatt rundt 1912

«Jeg er stenkjører Persen og jorda er mi» synger Bjørnar Spydevold i musikkspillet Stenhggern. Her stenreder og stenkjørere på Sand for hundre år siden.

Med svenske stenhoggere kom det nye og radikale tanker og ideer til Hvaler. På fanen til Spjærøen socialistiske forening, stiftet i 1910, forknynnes følgende: «Ned med rusdrikken, tronen, alteret, sværdet og pengevæsenet»

Stenhoggerne i 1. mai-tog på Sand i 1912. Ikke noe å si på deltagelsen her. Fagbevegelsen vokste seg sterk rundt stenhoggeriene. Dette ga også støtet til splittelse i deler av Hvaler-samfunnet.

Bråten – Skjelsbusundet ca 1920
 
Den tidligere husmannsplassen Bråten på Vesterøysiden av Skjeldsbusundet ca 1920. Legg merke til hvor åpent landskapet er i forhold til i dag
 Historiske klenodier
Her har vi gleden av å presentere 8 tegninger laget  av Kirkøykunstneren Sverre Johnsen ( gift med maleren Alfhild Børsum Johnsen). 
Inger Jensen, forfatter av bygdeboka «Havet var leveveien» forteller at tegningene ble laget på bestilling av Hvaler kommune i forbindelse med planer om å lage en bygdebok for Hvaler på 1930-tallet, et prosjekt Ingers far Aslak Jensen hadde ansvaret for. Formannskapssekretær Andreas Madsen var engasjert for å skrive bygdeboka det aldri ble noe av. 
Sverre Johnsen henter sine motiver fra Vikerhavna, Akerøy, Bølingshavn, Gravningsund Nordre, Løkkeberg skole på Søndre Sandøy, Skjærhalden, Utgårdskilen og Vesterøy skole ( nå samfunnshuset på Hauge).
Tegningene vises etter avtale med Hvaler kommune som eier.
Ved å peke på den enkelte tegning, vil du se hvor motivene er hentet fra.
Advertisements

2 svar til Lenker til historien

  1. raymond iversen sier:

    jeg er barne barn av karl adolf nilsen og ragne eline pedersen nilsen .fra sjelsbo vesterøy .jeg har bilde av de og foreldrene deres .vist det er intrsant for hvaler steinhoger .historien kan dere kontakte meg .på facbook .jeg hetter Raymond iversen .

    • Hei og takk for henvendelse om bilde
      Ja vi er interessert i alle gamle bilder fra Hvaler og spesielt de som viser personer i et miljø, f.eks. stenhoggermiljøet. På facebook finner jeg imidlertid flere med navnet Raymond Iversen så det er fint om du sier litt mer om deg selv eller sende bildeene til min epostadresse: paulh@online.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s